Jeg føler at hele denne debatten rundt hvor skadelig cannabis er og hvilke konsekvenser bruk av cannabis har, minner besynderlig mye på debatten mellom Den Romer-katolske kirken og Galileo Galilei om hvorvidt det kopernikanske verdensbildet var korrekt eller ikke. Det viste seg at det som før ble ansett som en selvfølge var feil, og Galilei beviste at Jorden faktisk går i bane rundt Solen.
Det faktum at Galilei ble dømt til livsvarig fengsel, kan nesten trekkes som en parallell til dagens uthenging av cannabisnytere som tomsinger og tankeløse mennesker.
Hvermannsen bør lese seg opp og vekk fra gamle myter om at hasj fører til heroin og at man blir tiltaksløs hvis man fyrer ei bønne i ny og ne.
onsdag 8. september 2010
torsdag 27. mai 2010
Fariseisk og pop?
Til å begynne med vil jeg informere om hvem dette innlegget handler om, og det er de venstreradikale.
Definisjonen av den radikale subkulturen omfatter, etter mitt skjønn, radikale venstreorienterte grupperinger/partier som for eksempel SU, RU, NKU, NKP etc., anarkister, kollektivister og enkelte rettighetsaktivister og Blitzere.
Det er for meg viktig å understreke at jeg ikke anser alle venstreorientertes meninger som forkastelige – dette er en ren refleksjon over deres offentlige opptreden og uttalelser.
Det som umiddelbart har slått meg tidligere, når jeg tenker på den radikale subkulturen i Norge, er at dette er mennesker (oftest unge mennesker) som er ute etter å beskytte samfunnets svakeste – de er såkalt «politisk korrekte», de er for et multikulturelt samfunn, de unngår ord som ”neger”, motarbeider rasisme og fascisme, de større korporasjoner og bedrifter samt globalisering, de vil skape rettferdighet i verden og passe på miljøet – alt i alt ting som regnes for å være det som må til for å gjøre verden til et bedre sted.
• Størsteparten av de venstreradikale tilhører på et eller annet vis en sosialistisk eller kommunistisk organisasjon, noe jeg finner litt merkverdig. Merkverdig fordi det i samme kretser vanker anarkister, kanskje enkelte individer til og med anser seg selv som anarkister, men likevel er med i et sosialistisk parti.
Anarkismen har, meget kort forklart, mål om et samfunn som styrer seg selv, uten noen form for maktstruktur. Gjerne med et utopiaktig, idyllisk preg.
Da er det jo litt merkelig at denne ”ideologien” av mange ansees for å være innenfor eller ”på lag” med sosialismen, som trakter etter en sterk stat.
• Noe De venstreradikale ikke legger skjul på, er deres hat av det vestlige storsamfunnet. Dét begrunner de med argumenter som for eksempel at det er krigersk, imperialistisk, sjåvinistisk, etnosentrisk, etc., noe som også er fint. De tar avstand mot nevnte handlinger og holdninger.
Det som her er merkelig er at nettopp de samme karakteristiske trekkene finner man i utallige sosialistiske land og u-land, men det uten at de viser øvrig forakt overfor disse landene.
• De venstreradikale har også veldig klare meninger når det kommer til andre ”raser” og religioner. De er for et multikulturelt samfunn, hvor folk skal få ha hvilke som helst trosretning. De opptrer veldig solidarisk og inkluderende ovenfor minoritetsgrupper som innvandrere og homofile og muslimer, noe som er en flott sak. Flott er også selvfølgeligheten som omfavner respekt for medmennesker og menneskeverd.
På agendaen har de også å knuse fascismen, primært fordi fascismen på mange måter vil det motsatte, og det om så med fysisk makt.
Det jeg finner betenkelig her er først og fremst deres uttalelser angående sine motstandere, som for eksempel det høyreekstreme ny-nazistmiljøet. ”Fascister og rasister skal knuses til medister” – er et kamprop brukt av enkelte grupperinger i gjeldende subkultur.
Med andre ord skal altså alle bli behandlet med respekt, alle utenom deres motstandere.
De reagerer negativt på for eksempel Ku Klux Klans hat mot ikke-hvite, mot kristnes frykt for islam, men selv skal de kunne hetse andre?
I tillegg til dette, mener i alle fall jeg, det pågår lugubre uthenginger av for eksempel FrP-tilhengere, i enkelte tilfeller direkte mobbing, noe som mer eller mindre i mange tilfeller har ført til at mange kanskje føler en skam eller en frykt for en aktiv deltakelse i politikken og en stereotypisering av den gjennomsnittlige FrP-er.
For øvrig er det interessant å se hvordan de siterer Lenin, Stalin og Mao i tide og utide, når dette er ledere som til sammen har foretatt folkemord i 100 millionersskala, samt en gang på 40-tallet deportert om lag 500.000 tsjetsjenske muslimer til Kaukasus.
Ganske ironisk at de som siterer Stalin i dag, sitter som ledere i SOS-rasisme samtidig som de leder ymse kommunistiske partier, partier som beskytter og argumenterer for Stalins ideer, visjoner og meninger på sine nettsider.
Det samme gjelder det stadig mer aktuelle fenomenet ”politisk korrekthet”, som i større grad kontrolleres av disse radikale venstreorienterte, som tabuerer alt som noen kan finne støtende. Bortsett fra, satt på spissen, når det gjelder høyreorienterte, hvite og heterofile menn.
• En annen ting De venstreorienterte ofte proklamerer er at fordommer ikke hører hjemme noensteds.
Dette er noe som blir mer og mer viktig med tanke på globalisering og innvandring, og fordi fordommer rett og slett langt fra alltid stemmer overens med realiteten.
Det jeg reagerer på her har jeg allerede sagt. De er relativt rause med skjellsord og forakt når det kommer til – igjen – en tilhenger av f.eks. FrP, eller noen som generelt sett ikke er like begeistret over innvandring. ”Rasist” og ”nazist” er titler man fort kan bli tildelt om man mener Norge burde praktisere en strengere innvandringspolitikk.
- Dette samtidig som noen av de radikale nesten krysser grensen mellom antisionisme og antisemittisme.
For meg er det ganske åpenbart hvorfor flere anser denne subkulturen som fariseisk, kanskje til og med hyklersk, etter å ha foretatt meg denne refleksjonen.
De roper hele tiden høyt om moral og etikk, men holder ikke mål selv.
Når spørsmålet om hvordan de kan forbli så populær stilles, så kan jeg ikke påstå at jeg har et fasitsvar, det er det nok ikke mange som har, men jeg mener omstendighetene tyder på at årsaken er den nevnte manipulative fremgangsmåten de har i det offentlige. De opptrer som et moralpoliti, og det gjør de ved å spille på det politisk korrekte - som de kontrollerer, og hele tiden trekke referanser til ekstreme tilfeller som nazismen og globalisering som fører til barnearbeid i u-land. Slik jeg ser det, så er De venstreradikale, en direkte trussel ovenfor demokratiet.
– folk blir redde for å si hva de mener, redde for å skape debatt rundt ømfintlige og kritiske temaer.
Når det kommer til en eventuell årsak til dette, så må jeg ærlig innrømme at jeg personlig ikke vet, selv om flere har uttrykket sine meninger.
Blant andre den amerikanske professoren Theodor Kaczynski, fikk sin egen manifestasjon på trykk i The New York Times i 1995. I den går han grundig til verks i å forklare psykologien rundt den moderne venstreorienterte.
Han mener i korte trekk at alle venstreorienterte (radikale) bevisst eller ubevisst sitter på følelser av mindreverd, lav selvtillit, defaitisme, maktesløshet, selvhat, skyldfølelse, depressive tendenser og lignende.
Den venstreorienterte, som han skriver i teksten, har samme syn på hva som er ”svake” grupper, for eksempel kvinner, homofile, svarte, etc., som storsamfunnet selv om de ikke vil innrømme dette, og han identifiserer seg selv som en av tilhører av en såkalt ”svak gruppe”, selv om han utad ikke har noen fellestrekk med disse gruppene.
Han mener også at grunnen til venstreorientertes forakt ovenfor Vesten, skyldes verdens syn på Vesten som sterk, dyktig og vellykket, en verden hvor for eksempel selvtillit, selvhjulpenhet og optimisme er sentralt, viktig og verdsatt - følelser og egenskaper ”den venstreorienterte” ikke er i besittelse av, og ønsket om en sterk stat grunner i at han selv, bevisst eller ubevisst, er han ikke den type person som har en indre følelse av tillit til sin egen evne til å løse sine egne problemer og tilfredsstille sine egne behov. Kaczynski mener også at den venstreorienterte er motstander av begrepet konkurranse fordi, dypt inne, føler han seg som en taper.
Hvorvidt Kaczynskis teori stemmer vet ikke jeg, men jeg må innrømme at det for meg ikke virker helt på jordet.
Definisjonen av den radikale subkulturen omfatter, etter mitt skjønn, radikale venstreorienterte grupperinger/partier som for eksempel SU, RU, NKU, NKP etc., anarkister, kollektivister og enkelte rettighetsaktivister og Blitzere.
Det er for meg viktig å understreke at jeg ikke anser alle venstreorientertes meninger som forkastelige – dette er en ren refleksjon over deres offentlige opptreden og uttalelser.
Det som umiddelbart har slått meg tidligere, når jeg tenker på den radikale subkulturen i Norge, er at dette er mennesker (oftest unge mennesker) som er ute etter å beskytte samfunnets svakeste – de er såkalt «politisk korrekte», de er for et multikulturelt samfunn, de unngår ord som ”neger”, motarbeider rasisme og fascisme, de større korporasjoner og bedrifter samt globalisering, de vil skape rettferdighet i verden og passe på miljøet – alt i alt ting som regnes for å være det som må til for å gjøre verden til et bedre sted.
• Størsteparten av de venstreradikale tilhører på et eller annet vis en sosialistisk eller kommunistisk organisasjon, noe jeg finner litt merkverdig. Merkverdig fordi det i samme kretser vanker anarkister, kanskje enkelte individer til og med anser seg selv som anarkister, men likevel er med i et sosialistisk parti.
Anarkismen har, meget kort forklart, mål om et samfunn som styrer seg selv, uten noen form for maktstruktur. Gjerne med et utopiaktig, idyllisk preg.
Da er det jo litt merkelig at denne ”ideologien” av mange ansees for å være innenfor eller ”på lag” med sosialismen, som trakter etter en sterk stat.
• Noe De venstreradikale ikke legger skjul på, er deres hat av det vestlige storsamfunnet. Dét begrunner de med argumenter som for eksempel at det er krigersk, imperialistisk, sjåvinistisk, etnosentrisk, etc., noe som også er fint. De tar avstand mot nevnte handlinger og holdninger.
Det som her er merkelig er at nettopp de samme karakteristiske trekkene finner man i utallige sosialistiske land og u-land, men det uten at de viser øvrig forakt overfor disse landene.
• De venstreradikale har også veldig klare meninger når det kommer til andre ”raser” og religioner. De er for et multikulturelt samfunn, hvor folk skal få ha hvilke som helst trosretning. De opptrer veldig solidarisk og inkluderende ovenfor minoritetsgrupper som innvandrere og homofile og muslimer, noe som er en flott sak. Flott er også selvfølgeligheten som omfavner respekt for medmennesker og menneskeverd.
På agendaen har de også å knuse fascismen, primært fordi fascismen på mange måter vil det motsatte, og det om så med fysisk makt.
Det jeg finner betenkelig her er først og fremst deres uttalelser angående sine motstandere, som for eksempel det høyreekstreme ny-nazistmiljøet. ”Fascister og rasister skal knuses til medister” – er et kamprop brukt av enkelte grupperinger i gjeldende subkultur.
Med andre ord skal altså alle bli behandlet med respekt, alle utenom deres motstandere.
De reagerer negativt på for eksempel Ku Klux Klans hat mot ikke-hvite, mot kristnes frykt for islam, men selv skal de kunne hetse andre?
I tillegg til dette, mener i alle fall jeg, det pågår lugubre uthenginger av for eksempel FrP-tilhengere, i enkelte tilfeller direkte mobbing, noe som mer eller mindre i mange tilfeller har ført til at mange kanskje føler en skam eller en frykt for en aktiv deltakelse i politikken og en stereotypisering av den gjennomsnittlige FrP-er.
For øvrig er det interessant å se hvordan de siterer Lenin, Stalin og Mao i tide og utide, når dette er ledere som til sammen har foretatt folkemord i 100 millionersskala, samt en gang på 40-tallet deportert om lag 500.000 tsjetsjenske muslimer til Kaukasus.
Ganske ironisk at de som siterer Stalin i dag, sitter som ledere i SOS-rasisme samtidig som de leder ymse kommunistiske partier, partier som beskytter og argumenterer for Stalins ideer, visjoner og meninger på sine nettsider.
Det samme gjelder det stadig mer aktuelle fenomenet ”politisk korrekthet”, som i større grad kontrolleres av disse radikale venstreorienterte, som tabuerer alt som noen kan finne støtende. Bortsett fra, satt på spissen, når det gjelder høyreorienterte, hvite og heterofile menn.
• En annen ting De venstreorienterte ofte proklamerer er at fordommer ikke hører hjemme noensteds.
Dette er noe som blir mer og mer viktig med tanke på globalisering og innvandring, og fordi fordommer rett og slett langt fra alltid stemmer overens med realiteten.
Det jeg reagerer på her har jeg allerede sagt. De er relativt rause med skjellsord og forakt når det kommer til – igjen – en tilhenger av f.eks. FrP, eller noen som generelt sett ikke er like begeistret over innvandring. ”Rasist” og ”nazist” er titler man fort kan bli tildelt om man mener Norge burde praktisere en strengere innvandringspolitikk.
- Dette samtidig som noen av de radikale nesten krysser grensen mellom antisionisme og antisemittisme.
For meg er det ganske åpenbart hvorfor flere anser denne subkulturen som fariseisk, kanskje til og med hyklersk, etter å ha foretatt meg denne refleksjonen.
De roper hele tiden høyt om moral og etikk, men holder ikke mål selv.
Når spørsmålet om hvordan de kan forbli så populær stilles, så kan jeg ikke påstå at jeg har et fasitsvar, det er det nok ikke mange som har, men jeg mener omstendighetene tyder på at årsaken er den nevnte manipulative fremgangsmåten de har i det offentlige. De opptrer som et moralpoliti, og det gjør de ved å spille på det politisk korrekte - som de kontrollerer, og hele tiden trekke referanser til ekstreme tilfeller som nazismen og globalisering som fører til barnearbeid i u-land. Slik jeg ser det, så er De venstreradikale, en direkte trussel ovenfor demokratiet.
– folk blir redde for å si hva de mener, redde for å skape debatt rundt ømfintlige og kritiske temaer.
Når det kommer til en eventuell årsak til dette, så må jeg ærlig innrømme at jeg personlig ikke vet, selv om flere har uttrykket sine meninger.
Blant andre den amerikanske professoren Theodor Kaczynski, fikk sin egen manifestasjon på trykk i The New York Times i 1995. I den går han grundig til verks i å forklare psykologien rundt den moderne venstreorienterte.
Han mener i korte trekk at alle venstreorienterte (radikale) bevisst eller ubevisst sitter på følelser av mindreverd, lav selvtillit, defaitisme, maktesløshet, selvhat, skyldfølelse, depressive tendenser og lignende.
Den venstreorienterte, som han skriver i teksten, har samme syn på hva som er ”svake” grupper, for eksempel kvinner, homofile, svarte, etc., som storsamfunnet selv om de ikke vil innrømme dette, og han identifiserer seg selv som en av tilhører av en såkalt ”svak gruppe”, selv om han utad ikke har noen fellestrekk med disse gruppene.
Han mener også at grunnen til venstreorientertes forakt ovenfor Vesten, skyldes verdens syn på Vesten som sterk, dyktig og vellykket, en verden hvor for eksempel selvtillit, selvhjulpenhet og optimisme er sentralt, viktig og verdsatt - følelser og egenskaper ”den venstreorienterte” ikke er i besittelse av, og ønsket om en sterk stat grunner i at han selv, bevisst eller ubevisst, er han ikke den type person som har en indre følelse av tillit til sin egen evne til å løse sine egne problemer og tilfredsstille sine egne behov. Kaczynski mener også at den venstreorienterte er motstander av begrepet konkurranse fordi, dypt inne, føler han seg som en taper.
Hvorvidt Kaczynskis teori stemmer vet ikke jeg, men jeg må innrømme at det for meg ikke virker helt på jordet.
mandag 8. mars 2010
Om legalisering av cannabis.
Hvorfor har ikke cannabis (kanskje til og med narkotika, generelt) blitt legalisert i Norge?
Jeg vil primært skrive om cannabis, siden det er det mest omsatte og utbredte ulovlige rusmidlet i verden. Det har blitt kjent at om lag 1 million nordmenn har prøvd eller ruser seg på cannabis.
Uansett hvor man ser er det ingen argumenter mot akkurat dette. Argumenter mot:
1. Cannabis er et såkalt <>.
2. Cannabis utløser psykiske lidelser.
3. Kortidsminne/ hukommelse svekkes
4. Svekket læreevne - spesielt hos unge misbrukere.
5. Psykoser - kan forekomme ved at brukeren innbiller seg ting, kan tro han ser/ hører ting som ikke har noen relasjon til virkelighet.
6. Asosial tankegang.
7. Personlighetsforandringer
8. Angst / uro
( fra pkt. 1-8: http://umn.no/sider/tekst.asp?side=86)
9. Hvis de internasjonale narkotikaligaene blir utkonkurrert av hasjmarkedet i Norge, ville de muligens konsentrere seg om innførsel og omsetning av sterkere stoffer. Lettere tilgjengelighet fører som vi alle vet til større forbruk
Først av alt.
(pkt. 9: http://www.juvente.no/juvente/nyheter/motiv/debatt_legalisering_av_cannabis)
Dette er argumentene jeg klarte å finne mot legalisering, og som dere ser er bidragsyterne UNM (Ungdom mot narkotika) og Juvente, to profilerte anti-rusorganisasjoner.
Jeg kan først og fremst begynne med å svare på de ni nevnte punktene. Noen av punktene kan til og med tilbakevises.
1. ”Cannabis er et såkalt «gateway drug»”.
- Vel, det stemmer til en viss grad, og årsaken til at ordtaket ”hasj fører til heroin”, kan ganske enkelt forklares ved at hasj, altså cannabis, pr. i dag er ulovlig. Når man finner ut at man har lyst til å kjøpe cannabis må man ty til kriminelle leverandører. Etter hvert som månedene går og man henvender seg til samme leverandør som man har gjort siden man først var ute etter cannabis, vil man til slutt begynne å menge seg i kriminelle kretser. Kretser hvor det er en selvfølge at andre subsidier enn cannabis også vil være tilstedeværende.
Likeså er det ikke uvanlig at hasj, altså cannabisharpiks, blir penslet med kjemiske droger som amfetamin, kokain og heroin, nettopp for å få brukeren lysten og på å prøve det også, Dette er som kjent preparater som pr. definisjon regnes som «tyngre narkotikum».
Ved å legalisere cannabis vil det kriminelle miljøet rundt planten i større grad forsvinne, og man vil kunne kjøpe seg en dose eller to på, for eksempel, vinmonopolet, hvor det også vil bli sjekket for spor av andre, lugubre rusmidler.
2. – og punkt 5.
”Cannabis utløser psykiske lidelser/psykoser”
- Det er også til en viss grad sant, men på tross av at det siden 60-tallet, da bruken av cannabis begynte å ta av, har det ikke gjenspeilet seg i en merkbar økning av mentale lidelser som schizofreni. (http://no.wikipedia.org/wiki/Cannabis_%28rusmiddel%29#Mentale_lidelser)
3 – og punkt 4.
”Kortidsminne/ hukommelse svekkes og svekket læreevne - spesielt hos unge misbrukere.”
- Dette er sant, men dette er argumentasjon av den skjulte typen. Dette avhenger av dose og hvor hyppig du inntar stoffet. Både hukommelsen og læreevnen vil igjen bli tilstedeværene etter nedtrapping av bruk, det siden THC, altså virkestoffet i cannabis, ikke dreper hjernecellene, bare bedøver dem.
6. ”Asosial tankegang”
- Jeg er litt usikker på hva UNM mener med akkurat dette, men den vanligste definisjonen er
den at man ikke har lyst til å være sosial. Som et nøkternt menneske har jeg flere ganger
prøvd å unngå sosiale begivenheter. Spøk til side; hva er problemet med at man under en rus vil forholde seg passiv til folkemengder? Det er vel heller en positiv ting.
7. ”Personlighetsforandringer”
- I så tilfelle tyder tidligere besvarte punkter på at dette ikke vil vedvare etter avsluttet bruk. Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg ikke har funnet noe som taler verken for eller imot denne påstanden.
8. ”Angst/uro”
Helt rett. Om du er under cannabisrus kan rusen trigge en ubehagelig følelse av uro, som nesten kan minne om paranoia – noe det ikke er.
9. ”Hvis de internasjonale narkotikaligaene blir utkonkurrert av hasjmarkedet i Norge, ville de muligens konsentrere seg om innførsel og omsetning av sterkere stoffer. Lettere tilgjengelighet fører som vi alle vet til større forbruk
Først av alt.”
- Dette har jeg på sett og vis allerede svart på. Om cannabis blir legalisert i Norge, vil det ikke lengre være like stor andel av befolkningen som menger seg i de kretser hvor det florer av tunge narkotiske stoffer, dermed vil det potensielle markedet for eksempelvis amfetamin, kokain og heroin bli mindre.
Om man ser til Nederland, kan man i European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addictions (EMCDDA) rapporter at de, sammen med Tyskland, som for øvrig er det landet med nest mest cannabisforbruk, at de ligger nederst på lista over misbruk av tyngre stoffer: ”Tyskland og Nederland ligger nederst på skalaen, med to til tre rusmisbrukere per 1 000” – altså misbrukere av tyngre stoffer.
Man kan også se at Nederlands prosentandel av misbrukere som søker hjelp har økt: ” Det er identifisert felles trender for antallet nye klienter som søker behandling […]Nederland (fra 14,7 % i 1994 til 23,2 % i 1999)
(http://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis)
Dette gjelder også Portugal.
I 2006 avkriminaliserte Portugal alle narkotiske stoffer, noe som på fire år har ført til en reduksjon på alle positive punkter:
”The Cato paper reports that between 2001 and 2006 in Portugal, rates of lifetime use of any illegal drug among seventh through ninth graders fell from 14.1% to 10.6%; drug use in older teens also declined. Lifetime heroin use among 16-to-18-year-olds fell from 2.5% to 1.8% (although there was a slight increase in marijuana use in that age group). New HIV infections in drug users fell by 17% between 1999 and 2003, and deaths related to heroin and similar drugs were cut by more than half. In addition, the number of people on methadone and buprenorphine treatment for drug addiction rose to 14,877 from 6,040, after decriminalization, and money saved on enforcement allowed for increased funding of drug-free treatment as well.”
(http://www.time.com/time/health/article/0,8599,1893946,00.html)
I tillegg til disse godt dokumenterte fakta, vil en legalisering av (i første omgang) cannabis aller mest sannsynlig føre til at organiserte kriminelle nettverk mister store deler av sitt inntektsgrunnlag til å finansiere andre typer grov kriminalitet, spesielt med tanke på antall kunder som vil bytte til lovlige og mer pålitelige leverandører.
Midler som i dag blir brukt på å bekjempe narkotikaindustrien vil kunne brukes til å hjelpe de som faktisk sliter med alvorlige rusproblemer.
I tillegg til vitenskapelige undersøkelser, har flere profilerte personer, med faglig relaterte kunnskaper, gått offentlig ut og avkreftet myter - til og med fremmet legalisering/avkriminalisering som en positiv sak.
(http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/10/27/290920.html)
(http://www.dagbladet.no/2009/10/16/nyheter/innenriks/narkotikapolitikk/8601916/)
(http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4332091.html)
Selvfølgelig vil ikke dette fjerne Norges narkotikaproblem, men alt tyder på at det vil gjøre større nytte for seg enn et forbud. Dette er også en prinsippsak. Skal ikke du og jeg, som frie nordmenn, få kunne velge selv?
Jeg vil primært skrive om cannabis, siden det er det mest omsatte og utbredte ulovlige rusmidlet i verden. Det har blitt kjent at om lag 1 million nordmenn har prøvd eller ruser seg på cannabis.
Uansett hvor man ser er det ingen argumenter mot akkurat dette. Argumenter mot:
1. Cannabis er et såkalt <
2. Cannabis utløser psykiske lidelser.
3. Kortidsminne/ hukommelse svekkes
4. Svekket læreevne - spesielt hos unge misbrukere.
5. Psykoser - kan forekomme ved at brukeren innbiller seg ting, kan tro han ser/ hører ting som ikke har noen relasjon til virkelighet.
6. Asosial tankegang.
7. Personlighetsforandringer
8. Angst / uro
( fra pkt. 1-8: http://umn.no/sider/tekst.asp?side=86)
9. Hvis de internasjonale narkotikaligaene blir utkonkurrert av hasjmarkedet i Norge, ville de muligens konsentrere seg om innførsel og omsetning av sterkere stoffer. Lettere tilgjengelighet fører som vi alle vet til større forbruk
Først av alt.
(pkt. 9: http://www.juvente.no/juvente/nyheter/motiv/debatt_legalisering_av_cannabis)
Dette er argumentene jeg klarte å finne mot legalisering, og som dere ser er bidragsyterne UNM (Ungdom mot narkotika) og Juvente, to profilerte anti-rusorganisasjoner.
Jeg kan først og fremst begynne med å svare på de ni nevnte punktene. Noen av punktene kan til og med tilbakevises.
1. ”Cannabis er et såkalt «gateway drug»”.
- Vel, det stemmer til en viss grad, og årsaken til at ordtaket ”hasj fører til heroin”, kan ganske enkelt forklares ved at hasj, altså cannabis, pr. i dag er ulovlig. Når man finner ut at man har lyst til å kjøpe cannabis må man ty til kriminelle leverandører. Etter hvert som månedene går og man henvender seg til samme leverandør som man har gjort siden man først var ute etter cannabis, vil man til slutt begynne å menge seg i kriminelle kretser. Kretser hvor det er en selvfølge at andre subsidier enn cannabis også vil være tilstedeværende.
Likeså er det ikke uvanlig at hasj, altså cannabisharpiks, blir penslet med kjemiske droger som amfetamin, kokain og heroin, nettopp for å få brukeren lysten og på å prøve det også, Dette er som kjent preparater som pr. definisjon regnes som «tyngre narkotikum».
Ved å legalisere cannabis vil det kriminelle miljøet rundt planten i større grad forsvinne, og man vil kunne kjøpe seg en dose eller to på, for eksempel, vinmonopolet, hvor det også vil bli sjekket for spor av andre, lugubre rusmidler.
2. – og punkt 5.
”Cannabis utløser psykiske lidelser/psykoser”
- Det er også til en viss grad sant, men på tross av at det siden 60-tallet, da bruken av cannabis begynte å ta av, har det ikke gjenspeilet seg i en merkbar økning av mentale lidelser som schizofreni. (http://no.wikipedia.org/wiki/Cannabis_%28rusmiddel%29#Mentale_lidelser)
3 – og punkt 4.
”Kortidsminne/ hukommelse svekkes og svekket læreevne - spesielt hos unge misbrukere.”
- Dette er sant, men dette er argumentasjon av den skjulte typen. Dette avhenger av dose og hvor hyppig du inntar stoffet. Både hukommelsen og læreevnen vil igjen bli tilstedeværene etter nedtrapping av bruk, det siden THC, altså virkestoffet i cannabis, ikke dreper hjernecellene, bare bedøver dem.
6. ”Asosial tankegang”
- Jeg er litt usikker på hva UNM mener med akkurat dette, men den vanligste definisjonen er
den at man ikke har lyst til å være sosial. Som et nøkternt menneske har jeg flere ganger
prøvd å unngå sosiale begivenheter. Spøk til side; hva er problemet med at man under en rus vil forholde seg passiv til folkemengder? Det er vel heller en positiv ting.
7. ”Personlighetsforandringer”
- I så tilfelle tyder tidligere besvarte punkter på at dette ikke vil vedvare etter avsluttet bruk. Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg ikke har funnet noe som taler verken for eller imot denne påstanden.
8. ”Angst/uro”
Helt rett. Om du er under cannabisrus kan rusen trigge en ubehagelig følelse av uro, som nesten kan minne om paranoia – noe det ikke er.
9. ”Hvis de internasjonale narkotikaligaene blir utkonkurrert av hasjmarkedet i Norge, ville de muligens konsentrere seg om innførsel og omsetning av sterkere stoffer. Lettere tilgjengelighet fører som vi alle vet til større forbruk
Først av alt.”
- Dette har jeg på sett og vis allerede svart på. Om cannabis blir legalisert i Norge, vil det ikke lengre være like stor andel av befolkningen som menger seg i de kretser hvor det florer av tunge narkotiske stoffer, dermed vil det potensielle markedet for eksempelvis amfetamin, kokain og heroin bli mindre.
Om man ser til Nederland, kan man i European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addictions (EMCDDA) rapporter at de, sammen med Tyskland, som for øvrig er det landet med nest mest cannabisforbruk, at de ligger nederst på lista over misbruk av tyngre stoffer: ”Tyskland og Nederland ligger nederst på skalaen, med to til tre rusmisbrukere per 1 000” – altså misbrukere av tyngre stoffer.
Man kan også se at Nederlands prosentandel av misbrukere som søker hjelp har økt: ” Det er identifisert felles trender for antallet nye klienter som søker behandling […]Nederland (fra 14,7 % i 1994 til 23,2 % i 1999)
(http://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis)
Dette gjelder også Portugal.
I 2006 avkriminaliserte Portugal alle narkotiske stoffer, noe som på fire år har ført til en reduksjon på alle positive punkter:
”The Cato paper reports that between 2001 and 2006 in Portugal, rates of lifetime use of any illegal drug among seventh through ninth graders fell from 14.1% to 10.6%; drug use in older teens also declined. Lifetime heroin use among 16-to-18-year-olds fell from 2.5% to 1.8% (although there was a slight increase in marijuana use in that age group). New HIV infections in drug users fell by 17% between 1999 and 2003, and deaths related to heroin and similar drugs were cut by more than half. In addition, the number of people on methadone and buprenorphine treatment for drug addiction rose to 14,877 from 6,040, after decriminalization, and money saved on enforcement allowed for increased funding of drug-free treatment as well.”
(http://www.time.com/time/health/article/0,8599,1893946,00.html)
I tillegg til disse godt dokumenterte fakta, vil en legalisering av (i første omgang) cannabis aller mest sannsynlig føre til at organiserte kriminelle nettverk mister store deler av sitt inntektsgrunnlag til å finansiere andre typer grov kriminalitet, spesielt med tanke på antall kunder som vil bytte til lovlige og mer pålitelige leverandører.
Midler som i dag blir brukt på å bekjempe narkotikaindustrien vil kunne brukes til å hjelpe de som faktisk sliter med alvorlige rusproblemer.
I tillegg til vitenskapelige undersøkelser, har flere profilerte personer, med faglig relaterte kunnskaper, gått offentlig ut og avkreftet myter - til og med fremmet legalisering/avkriminalisering som en positiv sak.
(http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/10/27/290920.html)
(http://www.dagbladet.no/2009/10/16/nyheter/innenriks/narkotikapolitikk/8601916/)
(http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4332091.html)
Selvfølgelig vil ikke dette fjerne Norges narkotikaproblem, men alt tyder på at det vil gjøre større nytte for seg enn et forbud. Dette er også en prinsippsak. Skal ikke du og jeg, som frie nordmenn, få kunne velge selv?
Tanker om ting.
1. Ut fra mine oppfatninger om hva som er rasjonelt, virker det som disse «kvinnedagene» kun medfører større bevissthet om at menn og kvinner er forskjellige. Hva vil egentlig feministene?
2. Sosialistenes solidaritet gjelder kun for likesinnede.
3. Et politisk parti bør først og fremst ha en ideologi som utgangspunkt, ikke standpunkt.
4. Norge har et moralsk ansvar til å hjelpe det internasjonale samfunnet, vi er ikke pliktige. Så kan man selv velge om man vil la moral eller fornuft gå først – selv om disse to ikke trenger å være adskilte verktøy.
5. Mange tror «politisk korrekthet» er en gode, dette stemmer ikke. Det er en barriere mot ytringsfriheten og samfunnsprogresjon.
6. Sosialisme er den beste prevansjon mot samfunnsprogresjon.
Om du har kommentarer eller andre meninger, håper jeg du tar deg tid til å notere de ned i kommentarfeltet.
2. Sosialistenes solidaritet gjelder kun for likesinnede.
3. Et politisk parti bør først og fremst ha en ideologi som utgangspunkt, ikke standpunkt.
4. Norge har et moralsk ansvar til å hjelpe det internasjonale samfunnet, vi er ikke pliktige. Så kan man selv velge om man vil la moral eller fornuft gå først – selv om disse to ikke trenger å være adskilte verktøy.
5. Mange tror «politisk korrekthet» er en gode, dette stemmer ikke. Det er en barriere mot ytringsfriheten og samfunnsprogresjon.
6. Sosialisme er den beste prevansjon mot samfunnsprogresjon.
Om du har kommentarer eller andre meninger, håper jeg du tar deg tid til å notere de ned i kommentarfeltet.
fredag 19. februar 2010
Sosialisme = samfunnslobotomi
Her vil det komme et innlegg om hvorfor venstresiden i norsk politikk ikke er det jeg foretrekker.
torsdag 8. oktober 2009
Rus og sånt.
Dette er egentlig en oppgave jeg fikk i Norsk, og en del av oppgaven var at det skulle være et kåseri på nynorsk. Ikke det at jeg har noen problem med sidemål, men jeg er mest vant til å skrive bokmål, og vil på forhånd beklage til de som føler seg støtt av manglende sidemålskunnskaper.
Noreg og rusmidlar.
Kvifor er alkohol eigentleg lovleg? Eg kan ikkje fatta å begripa akkurat det…
Kvart år brukast det om lag 18 millionar kronar frå det offentlege på rusmisbruk. Eg meinar ikkje at Stoltenberg settar heroin i øye på Haga og Giske mens han tar seg ein liten dram, og det for 18 millionar, eg meinar at dei brukar 18 000 000 norske kronar på å hjelpe norske statsborarar som slit med rusmisbruk.
Situasjonen per dags dato i Noreg er slik at vi ikkje veit eksakt kor mange som misbrukar ein eller annan form for rus, då reknar eg forresten ikkje med dei som ”rusar” seg på tobakk, og grunnen til at vi ikkje har talet er den at vi ikkje har stadfesta ein hensiktsmessig definisjon av ein rus – eller stoffmisbrukar, som det også kan heita. Det vil være forskjell på ein som røykar seg ein såkalla ”joint” i ny og ne, og ein etablert sprøytenarkoman.
Uansett; I Noreg i dag er mellom 60–og 70 000 ”storkonsumentar” av alkohol, medan det reknast med å være om lag 11 000 sprøytenarkomane.
Sjølvsagt er det ikkje store problemet for politiet å notere ned kor mange gangar dei har måtta roa ned gemyttana ein fredagskveld ute på byen fordi dei begge var skitfulle og den eine var så uheldig at han la auga sine på den andre, eller for den saks skyld for barneværet å notere ned kor mange ganga dei har måtta omplassere eit eller fleire barn fordi mor og/eller far blir voldeleg!
Dette er situasjonar som ikkje er heldige for offera - som kan være både meg eller deg.
”vel,” tenkjar du – ”det e vel ikkje så kostbart at eitparstykken boksar litt ein fredagskveld?”.
Jo, det er faktisk det. Om ein part får slått ut nokre tenner og mottar ei flott hjerneristning, så genererar ambulanse, legevakt, rettssak og tannlege eit par kronar meir enn lommepengane vesle Kåre får kvar laurdagsmorgon.
Kostnadane blir stor for Noreg når ein blir så alkoholisert eller så avhengig av ein rus at man ikkje klarar og halde på fast arbeide. Då må man få pengar frå sosialen.
Eg veit av folk som har levd av å stima brennevin. Inga skatteinntekter til kjære Noreg der i garden, tross alle samfunnsutgiftar de utallege literane med heimkok medførte.
Og i seinare tid har det jo blitt tillivsotte ein svinaktig trend; omsetta metanol som om det skulle være etanol. Menneskjer døyr av å drikke metanol. Det er ikkje bra! Tenk på familien som blir sittande igjen - og sett frå eit litt meir kynisk perspektiv; tenk på alle pengane dei som no er dø kunne ha skatta til Noreg om dei hadde levd til dei vart eitparogseksti år.
Inga tvil om at det er eit samfunnsproblem.
Eg har leita ganske så mykje rundt weben som strekkjar seg over heile den vide verda, altså World Wide Web, men eg fann inga tal som kunna indikera kor mange som misbrukar cannabis, bortsett frå at det reknast som det mest brukte illegale rusmidlet her til lands. Og i alle andre land som ikkje har legalisert det.
No skal ikkje eg være så alt for påståelig, men kan det tenkjast at grun til at helse – Noreg eller nokon andre, som for eksempel statistisk sentralbyrå, har loggført spesielt mykje informasjon om akkurat kor mange som misbrukar hasj e den at det faen ikkje merkast på samfunnet?
Det e i alle fall min teori.
Til samanlikning med alkohol og dei tyngre narkotikum er det jo visse samfunnsskadelege aspektar ved hasjbruk også, som for eksempel at det i enkelte tilfelle har blitt rapportert om psykosar som følgje bruk av cannabis, men psykosar triggast også av alkohol.
Mange som drivar med misbruk av cannabis blir ganske så passive av seg, og kan godt finna på å droppa ut av både skule og jobb – men likevel er det størst fare for at du ein dag er eigar av lungekreft av overdrevet røyking av rein cannabis.
Du kan sjølvsagt være så heldig, at du kjøpar hasj på gata som er pensla med for eksempel amfetamin, det er meir lønnsamt for langaren å få deg hekta på det enn på hasj.
Kor mange veit du personleg om som har daua av ein overdose rein cannabis? Ikkje mange, reknar eg med? Kanskje ikkje så rart med tanke på at det i internasjonal faglitteratur skrivast at for å kunne pådra seg ein THC - overdose, så må man ha eit inntak på om lag 40 000 normale brukardosar. THC er forresten virkestoffet i cannabis.
Det opplysast også om at det aldri i Noreg har blitt registrert overdose etter rein cannabisbruk, sjølv om undersøkingar seiar at ca. 41% av befolkninga har prøvd hasj ein eller fleire gangar.
Kor mange veit du personleg om som plutselig klikka heilt og blitt valdelig i hasjrus? Ikkje mange, reknar eg med? Vel, det er jo nokon som har blitt det, men rusmidelforskarar og politimyndigheitene er ganske einige i at det tilhørar sjeldanheitene.
- Lurar forresten på korleis Noreg hadde vært om ein brukte alle pengane som pr. i dag disponeras til å fakke langarar til å hjelpe dei med rusproblemar?
Som du kanskje har skjønt så er eg for legalisering av cannabis i Noreg. Det e ikkje fordi eg sittar og røykar meg stein i tide og utide, og om du ikkje trur meg kan eg pissa kor som helst for deg, men fordi eg ser på det som fordelaktig for samfunnet vi levar i.
For meg e det openbart at det kostar meir å fakke smuglarane og distributørane, som oftast er gjengmedlemmar, og spane på eventuelle plantasjar enn å legalisera det.
Hovudutgifta til det offentlege i Noreg når det kjem til cannabis er de kriminelle nettverka rundt import og distribusjon av stoffet.
PST seiar at hovudinntekta til de største gjengane i Noreg e narkotika, og som nemnt er cannabis det mest brukte ulovlege rusmidlet, så det er det dei størst inntekt av.
Tenk deg da om cannabis plutseleg hadde blitt lovleg i Noreg. Underlagt Vinmonopolet eller noko sånt. Då hadde plutseleg store delar av inntekta til det kriminelle nettverke i de største byane i Noreg forsvunne. Inntekta som brukast til å finansiere vald og annan kriminalitet som går direkte ut over den norske befolkninga.
Sjølvsagt ville det fremdelast vært heroin og amfetamin i gatene, men kanskje mykje mindre? Man kan lesa på nettforum og slikt at sprøytenarkomane sjølv skrivar at dei kunne ha brukt hasj for å roe ned abstinensane, men når alt er uloveleg kjøpar dei like godt det aller beste; heroin.
Studiar frå 2007 visar forresten til at dei to landa med størst bruk av Cannabis per innbyggar, nemleg Tyskland og Nederland, er dei to landa med minst bruk av tung narkotika i verda, noko som er i kontrast med tilstanden i Noreg. Vi har faktisk fleir overdosedødsfall i heile Vest-Europa. Heile 7 gangar fleire overdosedødsfall enn i Sverige og Finland.
Til slutt vil eg bare understreka at eg ikkje har nokon ting imot ein fest i ny og ne, eg drikkar sjølv ei dram eller to i lystig lag – det handlar om å kunna styra seg. Eg synast det rett og slett er rein idioti av Noregs befolkning og stat å la folk drikka seg frå sans og samling, sloss og ramponera – for å gløyme det dagen der på. Blir man derimot ferska med litt tjall, kan du rekna med å blir uglesett, kalla narkoman og bli kriminalisert når det er vitskapeleg bevist at cannabis medførar færre negative føljar enn alkohol, men som mor seiar; alt med måte.
Noreg og rusmidlar.
Kvifor er alkohol eigentleg lovleg? Eg kan ikkje fatta å begripa akkurat det…
Kvart år brukast det om lag 18 millionar kronar frå det offentlege på rusmisbruk. Eg meinar ikkje at Stoltenberg settar heroin i øye på Haga og Giske mens han tar seg ein liten dram, og det for 18 millionar, eg meinar at dei brukar 18 000 000 norske kronar på å hjelpe norske statsborarar som slit med rusmisbruk.
Situasjonen per dags dato i Noreg er slik at vi ikkje veit eksakt kor mange som misbrukar ein eller annan form for rus, då reknar eg forresten ikkje med dei som ”rusar” seg på tobakk, og grunnen til at vi ikkje har talet er den at vi ikkje har stadfesta ein hensiktsmessig definisjon av ein rus – eller stoffmisbrukar, som det også kan heita. Det vil være forskjell på ein som røykar seg ein såkalla ”joint” i ny og ne, og ein etablert sprøytenarkoman.
Uansett; I Noreg i dag er mellom 60–og 70 000 ”storkonsumentar” av alkohol, medan det reknast med å være om lag 11 000 sprøytenarkomane.
Sjølvsagt er det ikkje store problemet for politiet å notere ned kor mange gangar dei har måtta roa ned gemyttana ein fredagskveld ute på byen fordi dei begge var skitfulle og den eine var så uheldig at han la auga sine på den andre, eller for den saks skyld for barneværet å notere ned kor mange ganga dei har måtta omplassere eit eller fleire barn fordi mor og/eller far blir voldeleg!
Dette er situasjonar som ikkje er heldige for offera - som kan være både meg eller deg.
”vel,” tenkjar du – ”det e vel ikkje så kostbart at eitparstykken boksar litt ein fredagskveld?”.
Jo, det er faktisk det. Om ein part får slått ut nokre tenner og mottar ei flott hjerneristning, så genererar ambulanse, legevakt, rettssak og tannlege eit par kronar meir enn lommepengane vesle Kåre får kvar laurdagsmorgon.
Kostnadane blir stor for Noreg når ein blir så alkoholisert eller så avhengig av ein rus at man ikkje klarar og halde på fast arbeide. Då må man få pengar frå sosialen.
Eg veit av folk som har levd av å stima brennevin. Inga skatteinntekter til kjære Noreg der i garden, tross alle samfunnsutgiftar de utallege literane med heimkok medførte.
Og i seinare tid har det jo blitt tillivsotte ein svinaktig trend; omsetta metanol som om det skulle være etanol. Menneskjer døyr av å drikke metanol. Det er ikkje bra! Tenk på familien som blir sittande igjen - og sett frå eit litt meir kynisk perspektiv; tenk på alle pengane dei som no er dø kunne ha skatta til Noreg om dei hadde levd til dei vart eitparogseksti år.
Inga tvil om at det er eit samfunnsproblem.
Eg har leita ganske så mykje rundt weben som strekkjar seg over heile den vide verda, altså World Wide Web, men eg fann inga tal som kunna indikera kor mange som misbrukar cannabis, bortsett frå at det reknast som det mest brukte illegale rusmidlet her til lands. Og i alle andre land som ikkje har legalisert det.
No skal ikkje eg være så alt for påståelig, men kan det tenkjast at grun til at helse – Noreg eller nokon andre, som for eksempel statistisk sentralbyrå, har loggført spesielt mykje informasjon om akkurat kor mange som misbrukar hasj e den at det faen ikkje merkast på samfunnet?
Det e i alle fall min teori.
Til samanlikning med alkohol og dei tyngre narkotikum er det jo visse samfunnsskadelege aspektar ved hasjbruk også, som for eksempel at det i enkelte tilfelle har blitt rapportert om psykosar som følgje bruk av cannabis, men psykosar triggast også av alkohol.
Mange som drivar med misbruk av cannabis blir ganske så passive av seg, og kan godt finna på å droppa ut av både skule og jobb – men likevel er det størst fare for at du ein dag er eigar av lungekreft av overdrevet røyking av rein cannabis.
Du kan sjølvsagt være så heldig, at du kjøpar hasj på gata som er pensla med for eksempel amfetamin, det er meir lønnsamt for langaren å få deg hekta på det enn på hasj.
Kor mange veit du personleg om som har daua av ein overdose rein cannabis? Ikkje mange, reknar eg med? Kanskje ikkje så rart med tanke på at det i internasjonal faglitteratur skrivast at for å kunne pådra seg ein THC - overdose, så må man ha eit inntak på om lag 40 000 normale brukardosar. THC er forresten virkestoffet i cannabis.
Det opplysast også om at det aldri i Noreg har blitt registrert overdose etter rein cannabisbruk, sjølv om undersøkingar seiar at ca. 41% av befolkninga har prøvd hasj ein eller fleire gangar.
Kor mange veit du personleg om som plutselig klikka heilt og blitt valdelig i hasjrus? Ikkje mange, reknar eg med? Vel, det er jo nokon som har blitt det, men rusmidelforskarar og politimyndigheitene er ganske einige i at det tilhørar sjeldanheitene.
- Lurar forresten på korleis Noreg hadde vært om ein brukte alle pengane som pr. i dag disponeras til å fakke langarar til å hjelpe dei med rusproblemar?
Som du kanskje har skjønt så er eg for legalisering av cannabis i Noreg. Det e ikkje fordi eg sittar og røykar meg stein i tide og utide, og om du ikkje trur meg kan eg pissa kor som helst for deg, men fordi eg ser på det som fordelaktig for samfunnet vi levar i.
For meg e det openbart at det kostar meir å fakke smuglarane og distributørane, som oftast er gjengmedlemmar, og spane på eventuelle plantasjar enn å legalisera det.
Hovudutgifta til det offentlege i Noreg når det kjem til cannabis er de kriminelle nettverka rundt import og distribusjon av stoffet.
PST seiar at hovudinntekta til de største gjengane i Noreg e narkotika, og som nemnt er cannabis det mest brukte ulovlege rusmidlet, så det er det dei størst inntekt av.
Tenk deg da om cannabis plutseleg hadde blitt lovleg i Noreg. Underlagt Vinmonopolet eller noko sånt. Då hadde plutseleg store delar av inntekta til det kriminelle nettverke i de største byane i Noreg forsvunne. Inntekta som brukast til å finansiere vald og annan kriminalitet som går direkte ut over den norske befolkninga.
Sjølvsagt ville det fremdelast vært heroin og amfetamin i gatene, men kanskje mykje mindre? Man kan lesa på nettforum og slikt at sprøytenarkomane sjølv skrivar at dei kunne ha brukt hasj for å roe ned abstinensane, men når alt er uloveleg kjøpar dei like godt det aller beste; heroin.
Studiar frå 2007 visar forresten til at dei to landa med størst bruk av Cannabis per innbyggar, nemleg Tyskland og Nederland, er dei to landa med minst bruk av tung narkotika i verda, noko som er i kontrast med tilstanden i Noreg. Vi har faktisk fleir overdosedødsfall i heile Vest-Europa. Heile 7 gangar fleire overdosedødsfall enn i Sverige og Finland.
Til slutt vil eg bare understreka at eg ikkje har nokon ting imot ein fest i ny og ne, eg drikkar sjølv ei dram eller to i lystig lag – det handlar om å kunna styra seg. Eg synast det rett og slett er rein idioti av Noregs befolkning og stat å la folk drikka seg frå sans og samling, sloss og ramponera – for å gløyme det dagen der på. Blir man derimot ferska med litt tjall, kan du rekna med å blir uglesett, kalla narkoman og bli kriminalisert når det er vitskapeleg bevist at cannabis medførar færre negative føljar enn alkohol, men som mor seiar; alt med måte.
onsdag 1. juli 2009
Prostitusjon
Siden jeg var i Amsterdam har jeg selvfølgelig vært innom Light District, som antakeligvis er det peneste området i hele byen. Kanskje ikke arkitektonisk, men det er mye annet pent å se på der.
I dette ”distriktet” er det for det meste store glassdører, belyst av røde lyspærer og UV-lys og okkupert av unge piker kun iført undertøy. Pikene var for øvrig utrolig glade og vennlige. Deres misjon var og er enkel; selge seksuelle tjenester til de som vil ha.
Det jeg lot merke til var at de lokket og lurte både fysisk(!) og psykisk. Mildt sagt var det vanskelig og ikke slå følge inn i deres koselige lille krypinn.
Utrolig vanskelig.
Når det kommer til vinduspikene skal det sies at visuelt sett er standarden mye høyere enn jeg hadde trodd. MYE høyere. Dette er slike piker man ser i blader som FHM og i undertøysreklamer. Slike Kvinnebevegelsen hater og menn forguder. Slike man egentlig ikke ser til vanlig. Vertfall ikke hjemme i gode gamle Sørreisa. På en skala fra 1 til 10, hvor 1 er høyest, vil jeg rangere den gjennomsnittlige prostituerte som en god 9-er.
Det er et godt utvalg også. Asiater av alle slag, Europeere, Afrikanere, Latinamerikanere - ja, hva enn du måtte ønske.
De kommer forresten både med og uten silikon.
Det eneste jeg ikke liker med Nederland er at de ikke selger snus. Jeg holdt på å bli gal. Og selvfølgelig alle de sinnssyke mopedistene som herjet gangveiene – med loven på sin side.
Når jeg tenker meg om er det jo egentlig ganske smart gjort av Nederlandske myndigheter å innføre en form for kontrollert prostitusjonen slik som de har gjort.
For det første vil antakeligvis denne yrkesgruppen, som i Norge kategoriseres som kriminelle, få større sosial aksept og få et tryggere arbeidsmiljø.
Politikerne som innførte akkurat den paragrafen som sier at kjøp av seksuelle tjenester ikke skal være lov, formulerte det slik - antakeligvis for og ikke få dårlig samvittighet av å gjøre prostituerte i Norge arbeidsledige. Problemet er at når kjøper sex, må nesten noen selge den. Så de prostituerte er da i teorien medskyldig i en forbrytelse, og kan dermed kalles kriminelle.
Det jeg kanskje vil anse som det største problemet med at prostitusjon i Norge har blitt degradert fra yrke til forbrytelse er at folk som kanskje må kjøpe sex for å kunne bli seksuelt tilfredsstilt i det hele tatt, slik som for eksempel fysisk utviklingshemmede, får en betydelig nedsatt livskvalitet.
Greit nok at de som var prostituerte kanskje har det vanskelig med å finne seg jobb nå, men de har mulighet til statlige subsidier.
Prøv å gå på trygde – eller sosialkontoret og spør om du kan få litt sex.
En annen ting angående statskontrollert prostitusjon er dette med hallikvirksomhet.
Slik jeg vil tro det fungerer her er at de prostituerte leier lokaler fra staten, selger sex, betaler skatt, og beholder alt de har igjen, uten å måtte betale for beskyttelse og slikt siden det går inn i husleien, eller noe slikt.
For ikke å snakke om at dette er en mulighet til å få bukt - i alle fall redusere de høye tallene på sedelighetsforbrytelser.
Tankeeksperiment: La oss si at norske myndigheter vil kontrollere prostitusjon. De oppretter en etat. Horeetaten.
Horeetaten har som oppgave å tilrettelegge for strukturert prostitusjon i Norge.
Da kan de ”beskytte” prostituerte og sjansen for kjønnssykdommer og AIDS vil være betraktelig mye mindre enn den var sist prostitusjon var lov i Norge siden de må gjennom obligatoriske tester regelmessig. Kondom er selvfølgelig påbudt, og alle kunder protokollføres og må skrive under på at kunden ikke har en eller flere sykdommer som kan smitte ved samleie (Protokollen og kontrakten vil selvfølgelig ikke offentliggjort), slik at hvis en prostituert tester positivt på en eller annen sykdom, kan kunder den prostituerte har hatt siden sist sjekk, bli kontaktet og testet og eventuelt bli bøtelagt eller fengslet. Dette vil da antakeligvis føre til at folk tester seg hyppigere, og den generelle sjansen for å bli smittet reduseres betraktelig.
Og ut fra det jeg har hørt er de prostituerte i Nederland gjerne helt vanlige jenter som ser etter en enkel og hurtig måte å tjene penger på, mens folk får sex og hever livskvaliteten sin deretter.
Alle blir glade.
”Men hva med narkomane og andre vanskeligstilte som kanskje ikke har mulighet for andre yrker?”
- vel, jeg vil foreslå at alle som vil prostituere seg må testes og ”godkjennes”. Hvem vil ende opp hos en mentalt ustabil hore med AIDS? Dessuten vil de selge sex uansett. Her snakkes det om organisert prostitusjon med høyt fokus på hygiene og da lav sjanse for smitte av sykdommer.
Samtidig bør Norges prostituerte samles til en gate, eller noe slikt. Det vil selvfølgelig ikke bli muligheter til å fotografere eller lignende i denne gaten, og den vil være under oppsyn av vektere eller lignende under hele dens aktive tidsperiode.
Jeg tror det største problemet ved å løse prostitusjonsproblemet i Norge på samme måte som i Nederland, er det at det blir for vulgært for Ola Dunk.
Sex – og i alle fall prostitusjon bærer tabu – stempelet i Norge, og folk flest tror jeg ikke vil like det, evt. være likegyldige. De vil i alle fall ikke innrømme at de egentlig kan tenke seg å kjøpe sex. Eller for den saks skyld gjør det fra før av.
Helt ærlig ser jeg ikke problemet ved å kjøpe/selge sex. Selv om man kan leve på kun potet og vann, velger folk å kjøpe annen og dyrere mat fordi det smaker bedre i lengden, noe som hever livskvaliteten deres.
Sex er ikke så mye mer annerledes. Sett bort fra at man ikke spiser prostituerte eller koser med pastaen.
I dette ”distriktet” er det for det meste store glassdører, belyst av røde lyspærer og UV-lys og okkupert av unge piker kun iført undertøy. Pikene var for øvrig utrolig glade og vennlige. Deres misjon var og er enkel; selge seksuelle tjenester til de som vil ha.
Det jeg lot merke til var at de lokket og lurte både fysisk(!) og psykisk. Mildt sagt var det vanskelig og ikke slå følge inn i deres koselige lille krypinn.
Utrolig vanskelig.
Når det kommer til vinduspikene skal det sies at visuelt sett er standarden mye høyere enn jeg hadde trodd. MYE høyere. Dette er slike piker man ser i blader som FHM og i undertøysreklamer. Slike Kvinnebevegelsen hater og menn forguder. Slike man egentlig ikke ser til vanlig. Vertfall ikke hjemme i gode gamle Sørreisa. På en skala fra 1 til 10, hvor 1 er høyest, vil jeg rangere den gjennomsnittlige prostituerte som en god 9-er.
Det er et godt utvalg også. Asiater av alle slag, Europeere, Afrikanere, Latinamerikanere - ja, hva enn du måtte ønske.
De kommer forresten både med og uten silikon.
Det eneste jeg ikke liker med Nederland er at de ikke selger snus. Jeg holdt på å bli gal. Og selvfølgelig alle de sinnssyke mopedistene som herjet gangveiene – med loven på sin side.
Når jeg tenker meg om er det jo egentlig ganske smart gjort av Nederlandske myndigheter å innføre en form for kontrollert prostitusjonen slik som de har gjort.
For det første vil antakeligvis denne yrkesgruppen, som i Norge kategoriseres som kriminelle, få større sosial aksept og få et tryggere arbeidsmiljø.
Politikerne som innførte akkurat den paragrafen som sier at kjøp av seksuelle tjenester ikke skal være lov, formulerte det slik - antakeligvis for og ikke få dårlig samvittighet av å gjøre prostituerte i Norge arbeidsledige. Problemet er at når kjøper sex, må nesten noen selge den. Så de prostituerte er da i teorien medskyldig i en forbrytelse, og kan dermed kalles kriminelle.
Det jeg kanskje vil anse som det største problemet med at prostitusjon i Norge har blitt degradert fra yrke til forbrytelse er at folk som kanskje må kjøpe sex for å kunne bli seksuelt tilfredsstilt i det hele tatt, slik som for eksempel fysisk utviklingshemmede, får en betydelig nedsatt livskvalitet.
Greit nok at de som var prostituerte kanskje har det vanskelig med å finne seg jobb nå, men de har mulighet til statlige subsidier.
Prøv å gå på trygde – eller sosialkontoret og spør om du kan få litt sex.
En annen ting angående statskontrollert prostitusjon er dette med hallikvirksomhet.
Slik jeg vil tro det fungerer her er at de prostituerte leier lokaler fra staten, selger sex, betaler skatt, og beholder alt de har igjen, uten å måtte betale for beskyttelse og slikt siden det går inn i husleien, eller noe slikt.
For ikke å snakke om at dette er en mulighet til å få bukt - i alle fall redusere de høye tallene på sedelighetsforbrytelser.
Tankeeksperiment: La oss si at norske myndigheter vil kontrollere prostitusjon. De oppretter en etat. Horeetaten.
Horeetaten har som oppgave å tilrettelegge for strukturert prostitusjon i Norge.
Da kan de ”beskytte” prostituerte og sjansen for kjønnssykdommer og AIDS vil være betraktelig mye mindre enn den var sist prostitusjon var lov i Norge siden de må gjennom obligatoriske tester regelmessig. Kondom er selvfølgelig påbudt, og alle kunder protokollføres og må skrive under på at kunden ikke har en eller flere sykdommer som kan smitte ved samleie (Protokollen og kontrakten vil selvfølgelig ikke offentliggjort), slik at hvis en prostituert tester positivt på en eller annen sykdom, kan kunder den prostituerte har hatt siden sist sjekk, bli kontaktet og testet og eventuelt bli bøtelagt eller fengslet. Dette vil da antakeligvis føre til at folk tester seg hyppigere, og den generelle sjansen for å bli smittet reduseres betraktelig.
Og ut fra det jeg har hørt er de prostituerte i Nederland gjerne helt vanlige jenter som ser etter en enkel og hurtig måte å tjene penger på, mens folk får sex og hever livskvaliteten sin deretter.
Alle blir glade.
”Men hva med narkomane og andre vanskeligstilte som kanskje ikke har mulighet for andre yrker?”
- vel, jeg vil foreslå at alle som vil prostituere seg må testes og ”godkjennes”. Hvem vil ende opp hos en mentalt ustabil hore med AIDS? Dessuten vil de selge sex uansett. Her snakkes det om organisert prostitusjon med høyt fokus på hygiene og da lav sjanse for smitte av sykdommer.
Samtidig bør Norges prostituerte samles til en gate, eller noe slikt. Det vil selvfølgelig ikke bli muligheter til å fotografere eller lignende i denne gaten, og den vil være under oppsyn av vektere eller lignende under hele dens aktive tidsperiode.
Jeg tror det største problemet ved å løse prostitusjonsproblemet i Norge på samme måte som i Nederland, er det at det blir for vulgært for Ola Dunk.
Sex – og i alle fall prostitusjon bærer tabu – stempelet i Norge, og folk flest tror jeg ikke vil like det, evt. være likegyldige. De vil i alle fall ikke innrømme at de egentlig kan tenke seg å kjøpe sex. Eller for den saks skyld gjør det fra før av.
Helt ærlig ser jeg ikke problemet ved å kjøpe/selge sex. Selv om man kan leve på kun potet og vann, velger folk å kjøpe annen og dyrere mat fordi det smaker bedre i lengden, noe som hever livskvaliteten deres.
Sex er ikke så mye mer annerledes. Sett bort fra at man ikke spiser prostituerte eller koser med pastaen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
