Jeg føler at hele denne debatten rundt hvor skadelig cannabis er og hvilke konsekvenser bruk av cannabis har, minner besynderlig mye på debatten mellom Den Romer-katolske kirken og Galileo Galilei om hvorvidt det kopernikanske verdensbildet var korrekt eller ikke. Det viste seg at det som før ble ansett som en selvfølge var feil, og Galilei beviste at Jorden faktisk går i bane rundt Solen.
Det faktum at Galilei ble dømt til livsvarig fengsel, kan nesten trekkes som en parallell til dagens uthenging av cannabisnytere som tomsinger og tankeløse mennesker.
Hvermannsen bør lese seg opp og vekk fra gamle myter om at hasj fører til heroin og at man blir tiltaksløs hvis man fyrer ei bønne i ny og ne.
onsdag 8. september 2010
torsdag 27. mai 2010
Fariseisk og pop?
Til å begynne med vil jeg informere om hvem dette innlegget handler om, og det er de venstreradikale.
Definisjonen av den radikale subkulturen omfatter, etter mitt skjønn, radikale venstreorienterte grupperinger/partier som for eksempel SU, RU, NKU, NKP etc., anarkister, kollektivister og enkelte rettighetsaktivister og Blitzere.
Det er for meg viktig å understreke at jeg ikke anser alle venstreorientertes meninger som forkastelige – dette er en ren refleksjon over deres offentlige opptreden og uttalelser.
Det som umiddelbart har slått meg tidligere, når jeg tenker på den radikale subkulturen i Norge, er at dette er mennesker (oftest unge mennesker) som er ute etter å beskytte samfunnets svakeste – de er såkalt «politisk korrekte», de er for et multikulturelt samfunn, de unngår ord som ”neger”, motarbeider rasisme og fascisme, de større korporasjoner og bedrifter samt globalisering, de vil skape rettferdighet i verden og passe på miljøet – alt i alt ting som regnes for å være det som må til for å gjøre verden til et bedre sted.
• Størsteparten av de venstreradikale tilhører på et eller annet vis en sosialistisk eller kommunistisk organisasjon, noe jeg finner litt merkverdig. Merkverdig fordi det i samme kretser vanker anarkister, kanskje enkelte individer til og med anser seg selv som anarkister, men likevel er med i et sosialistisk parti.
Anarkismen har, meget kort forklart, mål om et samfunn som styrer seg selv, uten noen form for maktstruktur. Gjerne med et utopiaktig, idyllisk preg.
Da er det jo litt merkelig at denne ”ideologien” av mange ansees for å være innenfor eller ”på lag” med sosialismen, som trakter etter en sterk stat.
• Noe De venstreradikale ikke legger skjul på, er deres hat av det vestlige storsamfunnet. Dét begrunner de med argumenter som for eksempel at det er krigersk, imperialistisk, sjåvinistisk, etnosentrisk, etc., noe som også er fint. De tar avstand mot nevnte handlinger og holdninger.
Det som her er merkelig er at nettopp de samme karakteristiske trekkene finner man i utallige sosialistiske land og u-land, men det uten at de viser øvrig forakt overfor disse landene.
• De venstreradikale har også veldig klare meninger når det kommer til andre ”raser” og religioner. De er for et multikulturelt samfunn, hvor folk skal få ha hvilke som helst trosretning. De opptrer veldig solidarisk og inkluderende ovenfor minoritetsgrupper som innvandrere og homofile og muslimer, noe som er en flott sak. Flott er også selvfølgeligheten som omfavner respekt for medmennesker og menneskeverd.
På agendaen har de også å knuse fascismen, primært fordi fascismen på mange måter vil det motsatte, og det om så med fysisk makt.
Det jeg finner betenkelig her er først og fremst deres uttalelser angående sine motstandere, som for eksempel det høyreekstreme ny-nazistmiljøet. ”Fascister og rasister skal knuses til medister” – er et kamprop brukt av enkelte grupperinger i gjeldende subkultur.
Med andre ord skal altså alle bli behandlet med respekt, alle utenom deres motstandere.
De reagerer negativt på for eksempel Ku Klux Klans hat mot ikke-hvite, mot kristnes frykt for islam, men selv skal de kunne hetse andre?
I tillegg til dette, mener i alle fall jeg, det pågår lugubre uthenginger av for eksempel FrP-tilhengere, i enkelte tilfeller direkte mobbing, noe som mer eller mindre i mange tilfeller har ført til at mange kanskje føler en skam eller en frykt for en aktiv deltakelse i politikken og en stereotypisering av den gjennomsnittlige FrP-er.
For øvrig er det interessant å se hvordan de siterer Lenin, Stalin og Mao i tide og utide, når dette er ledere som til sammen har foretatt folkemord i 100 millionersskala, samt en gang på 40-tallet deportert om lag 500.000 tsjetsjenske muslimer til Kaukasus.
Ganske ironisk at de som siterer Stalin i dag, sitter som ledere i SOS-rasisme samtidig som de leder ymse kommunistiske partier, partier som beskytter og argumenterer for Stalins ideer, visjoner og meninger på sine nettsider.
Det samme gjelder det stadig mer aktuelle fenomenet ”politisk korrekthet”, som i større grad kontrolleres av disse radikale venstreorienterte, som tabuerer alt som noen kan finne støtende. Bortsett fra, satt på spissen, når det gjelder høyreorienterte, hvite og heterofile menn.
• En annen ting De venstreorienterte ofte proklamerer er at fordommer ikke hører hjemme noensteds.
Dette er noe som blir mer og mer viktig med tanke på globalisering og innvandring, og fordi fordommer rett og slett langt fra alltid stemmer overens med realiteten.
Det jeg reagerer på her har jeg allerede sagt. De er relativt rause med skjellsord og forakt når det kommer til – igjen – en tilhenger av f.eks. FrP, eller noen som generelt sett ikke er like begeistret over innvandring. ”Rasist” og ”nazist” er titler man fort kan bli tildelt om man mener Norge burde praktisere en strengere innvandringspolitikk.
- Dette samtidig som noen av de radikale nesten krysser grensen mellom antisionisme og antisemittisme.
For meg er det ganske åpenbart hvorfor flere anser denne subkulturen som fariseisk, kanskje til og med hyklersk, etter å ha foretatt meg denne refleksjonen.
De roper hele tiden høyt om moral og etikk, men holder ikke mål selv.
Når spørsmålet om hvordan de kan forbli så populær stilles, så kan jeg ikke påstå at jeg har et fasitsvar, det er det nok ikke mange som har, men jeg mener omstendighetene tyder på at årsaken er den nevnte manipulative fremgangsmåten de har i det offentlige. De opptrer som et moralpoliti, og det gjør de ved å spille på det politisk korrekte - som de kontrollerer, og hele tiden trekke referanser til ekstreme tilfeller som nazismen og globalisering som fører til barnearbeid i u-land. Slik jeg ser det, så er De venstreradikale, en direkte trussel ovenfor demokratiet.
– folk blir redde for å si hva de mener, redde for å skape debatt rundt ømfintlige og kritiske temaer.
Når det kommer til en eventuell årsak til dette, så må jeg ærlig innrømme at jeg personlig ikke vet, selv om flere har uttrykket sine meninger.
Blant andre den amerikanske professoren Theodor Kaczynski, fikk sin egen manifestasjon på trykk i The New York Times i 1995. I den går han grundig til verks i å forklare psykologien rundt den moderne venstreorienterte.
Han mener i korte trekk at alle venstreorienterte (radikale) bevisst eller ubevisst sitter på følelser av mindreverd, lav selvtillit, defaitisme, maktesløshet, selvhat, skyldfølelse, depressive tendenser og lignende.
Den venstreorienterte, som han skriver i teksten, har samme syn på hva som er ”svake” grupper, for eksempel kvinner, homofile, svarte, etc., som storsamfunnet selv om de ikke vil innrømme dette, og han identifiserer seg selv som en av tilhører av en såkalt ”svak gruppe”, selv om han utad ikke har noen fellestrekk med disse gruppene.
Han mener også at grunnen til venstreorientertes forakt ovenfor Vesten, skyldes verdens syn på Vesten som sterk, dyktig og vellykket, en verden hvor for eksempel selvtillit, selvhjulpenhet og optimisme er sentralt, viktig og verdsatt - følelser og egenskaper ”den venstreorienterte” ikke er i besittelse av, og ønsket om en sterk stat grunner i at han selv, bevisst eller ubevisst, er han ikke den type person som har en indre følelse av tillit til sin egen evne til å løse sine egne problemer og tilfredsstille sine egne behov. Kaczynski mener også at den venstreorienterte er motstander av begrepet konkurranse fordi, dypt inne, føler han seg som en taper.
Hvorvidt Kaczynskis teori stemmer vet ikke jeg, men jeg må innrømme at det for meg ikke virker helt på jordet.
Definisjonen av den radikale subkulturen omfatter, etter mitt skjønn, radikale venstreorienterte grupperinger/partier som for eksempel SU, RU, NKU, NKP etc., anarkister, kollektivister og enkelte rettighetsaktivister og Blitzere.
Det er for meg viktig å understreke at jeg ikke anser alle venstreorientertes meninger som forkastelige – dette er en ren refleksjon over deres offentlige opptreden og uttalelser.
Det som umiddelbart har slått meg tidligere, når jeg tenker på den radikale subkulturen i Norge, er at dette er mennesker (oftest unge mennesker) som er ute etter å beskytte samfunnets svakeste – de er såkalt «politisk korrekte», de er for et multikulturelt samfunn, de unngår ord som ”neger”, motarbeider rasisme og fascisme, de større korporasjoner og bedrifter samt globalisering, de vil skape rettferdighet i verden og passe på miljøet – alt i alt ting som regnes for å være det som må til for å gjøre verden til et bedre sted.
• Størsteparten av de venstreradikale tilhører på et eller annet vis en sosialistisk eller kommunistisk organisasjon, noe jeg finner litt merkverdig. Merkverdig fordi det i samme kretser vanker anarkister, kanskje enkelte individer til og med anser seg selv som anarkister, men likevel er med i et sosialistisk parti.
Anarkismen har, meget kort forklart, mål om et samfunn som styrer seg selv, uten noen form for maktstruktur. Gjerne med et utopiaktig, idyllisk preg.
Da er det jo litt merkelig at denne ”ideologien” av mange ansees for å være innenfor eller ”på lag” med sosialismen, som trakter etter en sterk stat.
• Noe De venstreradikale ikke legger skjul på, er deres hat av det vestlige storsamfunnet. Dét begrunner de med argumenter som for eksempel at det er krigersk, imperialistisk, sjåvinistisk, etnosentrisk, etc., noe som også er fint. De tar avstand mot nevnte handlinger og holdninger.
Det som her er merkelig er at nettopp de samme karakteristiske trekkene finner man i utallige sosialistiske land og u-land, men det uten at de viser øvrig forakt overfor disse landene.
• De venstreradikale har også veldig klare meninger når det kommer til andre ”raser” og religioner. De er for et multikulturelt samfunn, hvor folk skal få ha hvilke som helst trosretning. De opptrer veldig solidarisk og inkluderende ovenfor minoritetsgrupper som innvandrere og homofile og muslimer, noe som er en flott sak. Flott er også selvfølgeligheten som omfavner respekt for medmennesker og menneskeverd.
På agendaen har de også å knuse fascismen, primært fordi fascismen på mange måter vil det motsatte, og det om så med fysisk makt.
Det jeg finner betenkelig her er først og fremst deres uttalelser angående sine motstandere, som for eksempel det høyreekstreme ny-nazistmiljøet. ”Fascister og rasister skal knuses til medister” – er et kamprop brukt av enkelte grupperinger i gjeldende subkultur.
Med andre ord skal altså alle bli behandlet med respekt, alle utenom deres motstandere.
De reagerer negativt på for eksempel Ku Klux Klans hat mot ikke-hvite, mot kristnes frykt for islam, men selv skal de kunne hetse andre?
I tillegg til dette, mener i alle fall jeg, det pågår lugubre uthenginger av for eksempel FrP-tilhengere, i enkelte tilfeller direkte mobbing, noe som mer eller mindre i mange tilfeller har ført til at mange kanskje føler en skam eller en frykt for en aktiv deltakelse i politikken og en stereotypisering av den gjennomsnittlige FrP-er.
For øvrig er det interessant å se hvordan de siterer Lenin, Stalin og Mao i tide og utide, når dette er ledere som til sammen har foretatt folkemord i 100 millionersskala, samt en gang på 40-tallet deportert om lag 500.000 tsjetsjenske muslimer til Kaukasus.
Ganske ironisk at de som siterer Stalin i dag, sitter som ledere i SOS-rasisme samtidig som de leder ymse kommunistiske partier, partier som beskytter og argumenterer for Stalins ideer, visjoner og meninger på sine nettsider.
Det samme gjelder det stadig mer aktuelle fenomenet ”politisk korrekthet”, som i større grad kontrolleres av disse radikale venstreorienterte, som tabuerer alt som noen kan finne støtende. Bortsett fra, satt på spissen, når det gjelder høyreorienterte, hvite og heterofile menn.
• En annen ting De venstreorienterte ofte proklamerer er at fordommer ikke hører hjemme noensteds.
Dette er noe som blir mer og mer viktig med tanke på globalisering og innvandring, og fordi fordommer rett og slett langt fra alltid stemmer overens med realiteten.
Det jeg reagerer på her har jeg allerede sagt. De er relativt rause med skjellsord og forakt når det kommer til – igjen – en tilhenger av f.eks. FrP, eller noen som generelt sett ikke er like begeistret over innvandring. ”Rasist” og ”nazist” er titler man fort kan bli tildelt om man mener Norge burde praktisere en strengere innvandringspolitikk.
- Dette samtidig som noen av de radikale nesten krysser grensen mellom antisionisme og antisemittisme.
For meg er det ganske åpenbart hvorfor flere anser denne subkulturen som fariseisk, kanskje til og med hyklersk, etter å ha foretatt meg denne refleksjonen.
De roper hele tiden høyt om moral og etikk, men holder ikke mål selv.
Når spørsmålet om hvordan de kan forbli så populær stilles, så kan jeg ikke påstå at jeg har et fasitsvar, det er det nok ikke mange som har, men jeg mener omstendighetene tyder på at årsaken er den nevnte manipulative fremgangsmåten de har i det offentlige. De opptrer som et moralpoliti, og det gjør de ved å spille på det politisk korrekte - som de kontrollerer, og hele tiden trekke referanser til ekstreme tilfeller som nazismen og globalisering som fører til barnearbeid i u-land. Slik jeg ser det, så er De venstreradikale, en direkte trussel ovenfor demokratiet.
– folk blir redde for å si hva de mener, redde for å skape debatt rundt ømfintlige og kritiske temaer.
Når det kommer til en eventuell årsak til dette, så må jeg ærlig innrømme at jeg personlig ikke vet, selv om flere har uttrykket sine meninger.
Blant andre den amerikanske professoren Theodor Kaczynski, fikk sin egen manifestasjon på trykk i The New York Times i 1995. I den går han grundig til verks i å forklare psykologien rundt den moderne venstreorienterte.
Han mener i korte trekk at alle venstreorienterte (radikale) bevisst eller ubevisst sitter på følelser av mindreverd, lav selvtillit, defaitisme, maktesløshet, selvhat, skyldfølelse, depressive tendenser og lignende.
Den venstreorienterte, som han skriver i teksten, har samme syn på hva som er ”svake” grupper, for eksempel kvinner, homofile, svarte, etc., som storsamfunnet selv om de ikke vil innrømme dette, og han identifiserer seg selv som en av tilhører av en såkalt ”svak gruppe”, selv om han utad ikke har noen fellestrekk med disse gruppene.
Han mener også at grunnen til venstreorientertes forakt ovenfor Vesten, skyldes verdens syn på Vesten som sterk, dyktig og vellykket, en verden hvor for eksempel selvtillit, selvhjulpenhet og optimisme er sentralt, viktig og verdsatt - følelser og egenskaper ”den venstreorienterte” ikke er i besittelse av, og ønsket om en sterk stat grunner i at han selv, bevisst eller ubevisst, er han ikke den type person som har en indre følelse av tillit til sin egen evne til å løse sine egne problemer og tilfredsstille sine egne behov. Kaczynski mener også at den venstreorienterte er motstander av begrepet konkurranse fordi, dypt inne, føler han seg som en taper.
Hvorvidt Kaczynskis teori stemmer vet ikke jeg, men jeg må innrømme at det for meg ikke virker helt på jordet.
mandag 8. mars 2010
Om legalisering av cannabis.
Hvorfor har ikke cannabis (kanskje til og med narkotika, generelt) blitt legalisert i Norge?
Jeg vil primært skrive om cannabis, siden det er det mest omsatte og utbredte ulovlige rusmidlet i verden. Det har blitt kjent at om lag 1 million nordmenn har prøvd eller ruser seg på cannabis.
Uansett hvor man ser er det ingen argumenter mot akkurat dette. Argumenter mot:
1. Cannabis er et såkalt <>.
2. Cannabis utløser psykiske lidelser.
3. Kortidsminne/ hukommelse svekkes
4. Svekket læreevne - spesielt hos unge misbrukere.
5. Psykoser - kan forekomme ved at brukeren innbiller seg ting, kan tro han ser/ hører ting som ikke har noen relasjon til virkelighet.
6. Asosial tankegang.
7. Personlighetsforandringer
8. Angst / uro
( fra pkt. 1-8: http://umn.no/sider/tekst.asp?side=86)
9. Hvis de internasjonale narkotikaligaene blir utkonkurrert av hasjmarkedet i Norge, ville de muligens konsentrere seg om innførsel og omsetning av sterkere stoffer. Lettere tilgjengelighet fører som vi alle vet til større forbruk
Først av alt.
(pkt. 9: http://www.juvente.no/juvente/nyheter/motiv/debatt_legalisering_av_cannabis)
Dette er argumentene jeg klarte å finne mot legalisering, og som dere ser er bidragsyterne UNM (Ungdom mot narkotika) og Juvente, to profilerte anti-rusorganisasjoner.
Jeg kan først og fremst begynne med å svare på de ni nevnte punktene. Noen av punktene kan til og med tilbakevises.
1. ”Cannabis er et såkalt «gateway drug»”.
- Vel, det stemmer til en viss grad, og årsaken til at ordtaket ”hasj fører til heroin”, kan ganske enkelt forklares ved at hasj, altså cannabis, pr. i dag er ulovlig. Når man finner ut at man har lyst til å kjøpe cannabis må man ty til kriminelle leverandører. Etter hvert som månedene går og man henvender seg til samme leverandør som man har gjort siden man først var ute etter cannabis, vil man til slutt begynne å menge seg i kriminelle kretser. Kretser hvor det er en selvfølge at andre subsidier enn cannabis også vil være tilstedeværende.
Likeså er det ikke uvanlig at hasj, altså cannabisharpiks, blir penslet med kjemiske droger som amfetamin, kokain og heroin, nettopp for å få brukeren lysten og på å prøve det også, Dette er som kjent preparater som pr. definisjon regnes som «tyngre narkotikum».
Ved å legalisere cannabis vil det kriminelle miljøet rundt planten i større grad forsvinne, og man vil kunne kjøpe seg en dose eller to på, for eksempel, vinmonopolet, hvor det også vil bli sjekket for spor av andre, lugubre rusmidler.
2. – og punkt 5.
”Cannabis utløser psykiske lidelser/psykoser”
- Det er også til en viss grad sant, men på tross av at det siden 60-tallet, da bruken av cannabis begynte å ta av, har det ikke gjenspeilet seg i en merkbar økning av mentale lidelser som schizofreni. (http://no.wikipedia.org/wiki/Cannabis_%28rusmiddel%29#Mentale_lidelser)
3 – og punkt 4.
”Kortidsminne/ hukommelse svekkes og svekket læreevne - spesielt hos unge misbrukere.”
- Dette er sant, men dette er argumentasjon av den skjulte typen. Dette avhenger av dose og hvor hyppig du inntar stoffet. Både hukommelsen og læreevnen vil igjen bli tilstedeværene etter nedtrapping av bruk, det siden THC, altså virkestoffet i cannabis, ikke dreper hjernecellene, bare bedøver dem.
6. ”Asosial tankegang”
- Jeg er litt usikker på hva UNM mener med akkurat dette, men den vanligste definisjonen er
den at man ikke har lyst til å være sosial. Som et nøkternt menneske har jeg flere ganger
prøvd å unngå sosiale begivenheter. Spøk til side; hva er problemet med at man under en rus vil forholde seg passiv til folkemengder? Det er vel heller en positiv ting.
7. ”Personlighetsforandringer”
- I så tilfelle tyder tidligere besvarte punkter på at dette ikke vil vedvare etter avsluttet bruk. Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg ikke har funnet noe som taler verken for eller imot denne påstanden.
8. ”Angst/uro”
Helt rett. Om du er under cannabisrus kan rusen trigge en ubehagelig følelse av uro, som nesten kan minne om paranoia – noe det ikke er.
9. ”Hvis de internasjonale narkotikaligaene blir utkonkurrert av hasjmarkedet i Norge, ville de muligens konsentrere seg om innførsel og omsetning av sterkere stoffer. Lettere tilgjengelighet fører som vi alle vet til større forbruk
Først av alt.”
- Dette har jeg på sett og vis allerede svart på. Om cannabis blir legalisert i Norge, vil det ikke lengre være like stor andel av befolkningen som menger seg i de kretser hvor det florer av tunge narkotiske stoffer, dermed vil det potensielle markedet for eksempelvis amfetamin, kokain og heroin bli mindre.
Om man ser til Nederland, kan man i European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addictions (EMCDDA) rapporter at de, sammen med Tyskland, som for øvrig er det landet med nest mest cannabisforbruk, at de ligger nederst på lista over misbruk av tyngre stoffer: ”Tyskland og Nederland ligger nederst på skalaen, med to til tre rusmisbrukere per 1 000” – altså misbrukere av tyngre stoffer.
Man kan også se at Nederlands prosentandel av misbrukere som søker hjelp har økt: ” Det er identifisert felles trender for antallet nye klienter som søker behandling […]Nederland (fra 14,7 % i 1994 til 23,2 % i 1999)
(http://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis)
Dette gjelder også Portugal.
I 2006 avkriminaliserte Portugal alle narkotiske stoffer, noe som på fire år har ført til en reduksjon på alle positive punkter:
”The Cato paper reports that between 2001 and 2006 in Portugal, rates of lifetime use of any illegal drug among seventh through ninth graders fell from 14.1% to 10.6%; drug use in older teens also declined. Lifetime heroin use among 16-to-18-year-olds fell from 2.5% to 1.8% (although there was a slight increase in marijuana use in that age group). New HIV infections in drug users fell by 17% between 1999 and 2003, and deaths related to heroin and similar drugs were cut by more than half. In addition, the number of people on methadone and buprenorphine treatment for drug addiction rose to 14,877 from 6,040, after decriminalization, and money saved on enforcement allowed for increased funding of drug-free treatment as well.”
(http://www.time.com/time/health/article/0,8599,1893946,00.html)
I tillegg til disse godt dokumenterte fakta, vil en legalisering av (i første omgang) cannabis aller mest sannsynlig føre til at organiserte kriminelle nettverk mister store deler av sitt inntektsgrunnlag til å finansiere andre typer grov kriminalitet, spesielt med tanke på antall kunder som vil bytte til lovlige og mer pålitelige leverandører.
Midler som i dag blir brukt på å bekjempe narkotikaindustrien vil kunne brukes til å hjelpe de som faktisk sliter med alvorlige rusproblemer.
I tillegg til vitenskapelige undersøkelser, har flere profilerte personer, med faglig relaterte kunnskaper, gått offentlig ut og avkreftet myter - til og med fremmet legalisering/avkriminalisering som en positiv sak.
(http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/10/27/290920.html)
(http://www.dagbladet.no/2009/10/16/nyheter/innenriks/narkotikapolitikk/8601916/)
(http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4332091.html)
Selvfølgelig vil ikke dette fjerne Norges narkotikaproblem, men alt tyder på at det vil gjøre større nytte for seg enn et forbud. Dette er også en prinsippsak. Skal ikke du og jeg, som frie nordmenn, få kunne velge selv?
Jeg vil primært skrive om cannabis, siden det er det mest omsatte og utbredte ulovlige rusmidlet i verden. Det har blitt kjent at om lag 1 million nordmenn har prøvd eller ruser seg på cannabis.
Uansett hvor man ser er det ingen argumenter mot akkurat dette. Argumenter mot:
1. Cannabis er et såkalt <
2. Cannabis utløser psykiske lidelser.
3. Kortidsminne/ hukommelse svekkes
4. Svekket læreevne - spesielt hos unge misbrukere.
5. Psykoser - kan forekomme ved at brukeren innbiller seg ting, kan tro han ser/ hører ting som ikke har noen relasjon til virkelighet.
6. Asosial tankegang.
7. Personlighetsforandringer
8. Angst / uro
( fra pkt. 1-8: http://umn.no/sider/tekst.asp?side=86)
9. Hvis de internasjonale narkotikaligaene blir utkonkurrert av hasjmarkedet i Norge, ville de muligens konsentrere seg om innførsel og omsetning av sterkere stoffer. Lettere tilgjengelighet fører som vi alle vet til større forbruk
Først av alt.
(pkt. 9: http://www.juvente.no/juvente/nyheter/motiv/debatt_legalisering_av_cannabis)
Dette er argumentene jeg klarte å finne mot legalisering, og som dere ser er bidragsyterne UNM (Ungdom mot narkotika) og Juvente, to profilerte anti-rusorganisasjoner.
Jeg kan først og fremst begynne med å svare på de ni nevnte punktene. Noen av punktene kan til og med tilbakevises.
1. ”Cannabis er et såkalt «gateway drug»”.
- Vel, det stemmer til en viss grad, og årsaken til at ordtaket ”hasj fører til heroin”, kan ganske enkelt forklares ved at hasj, altså cannabis, pr. i dag er ulovlig. Når man finner ut at man har lyst til å kjøpe cannabis må man ty til kriminelle leverandører. Etter hvert som månedene går og man henvender seg til samme leverandør som man har gjort siden man først var ute etter cannabis, vil man til slutt begynne å menge seg i kriminelle kretser. Kretser hvor det er en selvfølge at andre subsidier enn cannabis også vil være tilstedeværende.
Likeså er det ikke uvanlig at hasj, altså cannabisharpiks, blir penslet med kjemiske droger som amfetamin, kokain og heroin, nettopp for å få brukeren lysten og på å prøve det også, Dette er som kjent preparater som pr. definisjon regnes som «tyngre narkotikum».
Ved å legalisere cannabis vil det kriminelle miljøet rundt planten i større grad forsvinne, og man vil kunne kjøpe seg en dose eller to på, for eksempel, vinmonopolet, hvor det også vil bli sjekket for spor av andre, lugubre rusmidler.
2. – og punkt 5.
”Cannabis utløser psykiske lidelser/psykoser”
- Det er også til en viss grad sant, men på tross av at det siden 60-tallet, da bruken av cannabis begynte å ta av, har det ikke gjenspeilet seg i en merkbar økning av mentale lidelser som schizofreni. (http://no.wikipedia.org/wiki/Cannabis_%28rusmiddel%29#Mentale_lidelser)
3 – og punkt 4.
”Kortidsminne/ hukommelse svekkes og svekket læreevne - spesielt hos unge misbrukere.”
- Dette er sant, men dette er argumentasjon av den skjulte typen. Dette avhenger av dose og hvor hyppig du inntar stoffet. Både hukommelsen og læreevnen vil igjen bli tilstedeværene etter nedtrapping av bruk, det siden THC, altså virkestoffet i cannabis, ikke dreper hjernecellene, bare bedøver dem.
6. ”Asosial tankegang”
- Jeg er litt usikker på hva UNM mener med akkurat dette, men den vanligste definisjonen er
den at man ikke har lyst til å være sosial. Som et nøkternt menneske har jeg flere ganger
prøvd å unngå sosiale begivenheter. Spøk til side; hva er problemet med at man under en rus vil forholde seg passiv til folkemengder? Det er vel heller en positiv ting.
7. ”Personlighetsforandringer”
- I så tilfelle tyder tidligere besvarte punkter på at dette ikke vil vedvare etter avsluttet bruk. Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg ikke har funnet noe som taler verken for eller imot denne påstanden.
8. ”Angst/uro”
Helt rett. Om du er under cannabisrus kan rusen trigge en ubehagelig følelse av uro, som nesten kan minne om paranoia – noe det ikke er.
9. ”Hvis de internasjonale narkotikaligaene blir utkonkurrert av hasjmarkedet i Norge, ville de muligens konsentrere seg om innførsel og omsetning av sterkere stoffer. Lettere tilgjengelighet fører som vi alle vet til større forbruk
Først av alt.”
- Dette har jeg på sett og vis allerede svart på. Om cannabis blir legalisert i Norge, vil det ikke lengre være like stor andel av befolkningen som menger seg i de kretser hvor det florer av tunge narkotiske stoffer, dermed vil det potensielle markedet for eksempelvis amfetamin, kokain og heroin bli mindre.
Om man ser til Nederland, kan man i European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addictions (EMCDDA) rapporter at de, sammen med Tyskland, som for øvrig er det landet med nest mest cannabisforbruk, at de ligger nederst på lista over misbruk av tyngre stoffer: ”Tyskland og Nederland ligger nederst på skalaen, med to til tre rusmisbrukere per 1 000” – altså misbrukere av tyngre stoffer.
Man kan også se at Nederlands prosentandel av misbrukere som søker hjelp har økt: ” Det er identifisert felles trender for antallet nye klienter som søker behandling […]Nederland (fra 14,7 % i 1994 til 23,2 % i 1999)
(http://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis)
Dette gjelder også Portugal.
I 2006 avkriminaliserte Portugal alle narkotiske stoffer, noe som på fire år har ført til en reduksjon på alle positive punkter:
”The Cato paper reports that between 2001 and 2006 in Portugal, rates of lifetime use of any illegal drug among seventh through ninth graders fell from 14.1% to 10.6%; drug use in older teens also declined. Lifetime heroin use among 16-to-18-year-olds fell from 2.5% to 1.8% (although there was a slight increase in marijuana use in that age group). New HIV infections in drug users fell by 17% between 1999 and 2003, and deaths related to heroin and similar drugs were cut by more than half. In addition, the number of people on methadone and buprenorphine treatment for drug addiction rose to 14,877 from 6,040, after decriminalization, and money saved on enforcement allowed for increased funding of drug-free treatment as well.”
(http://www.time.com/time/health/article/0,8599,1893946,00.html)
I tillegg til disse godt dokumenterte fakta, vil en legalisering av (i første omgang) cannabis aller mest sannsynlig føre til at organiserte kriminelle nettverk mister store deler av sitt inntektsgrunnlag til å finansiere andre typer grov kriminalitet, spesielt med tanke på antall kunder som vil bytte til lovlige og mer pålitelige leverandører.
Midler som i dag blir brukt på å bekjempe narkotikaindustrien vil kunne brukes til å hjelpe de som faktisk sliter med alvorlige rusproblemer.
I tillegg til vitenskapelige undersøkelser, har flere profilerte personer, med faglig relaterte kunnskaper, gått offentlig ut og avkreftet myter - til og med fremmet legalisering/avkriminalisering som en positiv sak.
(http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/10/27/290920.html)
(http://www.dagbladet.no/2009/10/16/nyheter/innenriks/narkotikapolitikk/8601916/)
(http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4332091.html)
Selvfølgelig vil ikke dette fjerne Norges narkotikaproblem, men alt tyder på at det vil gjøre større nytte for seg enn et forbud. Dette er også en prinsippsak. Skal ikke du og jeg, som frie nordmenn, få kunne velge selv?
Tanker om ting.
1. Ut fra mine oppfatninger om hva som er rasjonelt, virker det som disse «kvinnedagene» kun medfører større bevissthet om at menn og kvinner er forskjellige. Hva vil egentlig feministene?
2. Sosialistenes solidaritet gjelder kun for likesinnede.
3. Et politisk parti bør først og fremst ha en ideologi som utgangspunkt, ikke standpunkt.
4. Norge har et moralsk ansvar til å hjelpe det internasjonale samfunnet, vi er ikke pliktige. Så kan man selv velge om man vil la moral eller fornuft gå først – selv om disse to ikke trenger å være adskilte verktøy.
5. Mange tror «politisk korrekthet» er en gode, dette stemmer ikke. Det er en barriere mot ytringsfriheten og samfunnsprogresjon.
6. Sosialisme er den beste prevansjon mot samfunnsprogresjon.
Om du har kommentarer eller andre meninger, håper jeg du tar deg tid til å notere de ned i kommentarfeltet.
2. Sosialistenes solidaritet gjelder kun for likesinnede.
3. Et politisk parti bør først og fremst ha en ideologi som utgangspunkt, ikke standpunkt.
4. Norge har et moralsk ansvar til å hjelpe det internasjonale samfunnet, vi er ikke pliktige. Så kan man selv velge om man vil la moral eller fornuft gå først – selv om disse to ikke trenger å være adskilte verktøy.
5. Mange tror «politisk korrekthet» er en gode, dette stemmer ikke. Det er en barriere mot ytringsfriheten og samfunnsprogresjon.
6. Sosialisme er den beste prevansjon mot samfunnsprogresjon.
Om du har kommentarer eller andre meninger, håper jeg du tar deg tid til å notere de ned i kommentarfeltet.
fredag 19. februar 2010
Sosialisme = samfunnslobotomi
Her vil det komme et innlegg om hvorfor venstresiden i norsk politikk ikke er det jeg foretrekker.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
